Homework...

Most people that knows me, knows that I love to learn! But as for the most of us, it can indeed be to much sometimes... When every excuse that takes me away from the work is a good excuse, and when all I really want to do is to relax, go to cinema or be with friends does it take loooong time to do... basically nothing...

But... I began on the homework yesterday, I have been in the store to supply myself with some "encourage-coke" and I'm armed with some good web-sites to for my great essay about smoking, so hopefully, I will soon be done with it all swiftly!

See you guys on the other side of the great wall of homework!

(The comic strip is borrowed from http://www.arcamax.com/newspics/10/1072/107205.gif ... Click on the link or the picture to get it larger)

The movies we've forgotten

Blue-ray disks are an incredible invention and that in many ways, though I haven’t bothered to buy a player yet. Instead I enjoy the great benefits of buying the dying DVD’s for a quid or two. In fact, now that we are standing with the feet on a new era of showing movies, I like to look back on the movies I either haven’t seen for a while, or I’ve never seen! Here’s some of my new …. elder… all-time favorites:

Free Willy
This amazing story about a boy and a killer whale who makes an unlikely duo will probably never die. The orphan, trouble-maker Jesse and the whale Willy has both been referred to as “special cases”. Maybe that is the reason for why they are able to understand each other, and build a friendship that soon will bring both lives back on track.

Shawshank Redemption
Andy Dufrense is sentenced for life at Shawshank Prison for a crime he did not commit. As no-one’s believes him, he now has to face the problems and difficulties and learning the rules of the society in prisons before he gets his freedom back. This movie is based on Stephen King’s fantastic novel, and is absolutely a movie to watch! Kindergarten Cop
Undercover cop John Kimble has to take over a kindergarten class to protect the son and an ex-wife of a criminal that is soon suspected to turn up and kidnap the son and claim money from the mother. As Kimble does not have one bit of experience with children, things soon get complicated. Beethoven
The Newton-family's life is about to change forever, when a St. Bernhards-puppy, named Beethoven, comes into the family. As he grows, he is becomming Newton children's hero and best friend, and the father, George Newton's black spot in life. Things changes again after a vet is claiming to be attacked by Beethoven and wants to put him down to sleep. However, there is soon clear that the vet has other plans for Beethoven, and it is now up to the Newton family to save him.

That is some of my greatest favorites! The list goes on and on and on, but I want to save those to next time!
Until then, I would like to find some more movies, that is from about the same time. Do you have some recommendations?

Back in Business

Da jeg var på trafikalt grunnkurs, fikk vi også opplæring i førstehjelp. For å forenkle alt, så lærte de oss tre trinn:

1. Plassere hendene mot brystbeinet, press 15 ganger, blås så inn i "offerets" munn to ganger, gjenta 15 ganger med pressing, og fortsett slik..
   
2. Det er to gode nyheter når du hører ribbeina på "offeret" brekke: den første er at du gjør det hardt nok, den andre er at det vil bli enklere å presse neste gang.
   
3. Følg rytmen til "stay alive", fortsett til ambulansepersonell entrer scenen.
   

Så nå har jeg drevet førstehjelp i mange dager både på bloggen og på skribenten i meg selv. I grunn er ikke feilen at jeg har gått lei eller tom for ting å skrive om, men jeg har fått en liten bakterie som på latin må som har jumpet inn i hodet mitt og skreket ut at det jeg skriver bare er tull og unødvendig...
I dag kom imidlertid ambulansepersonellet i form av gode argumenter for å hjelpe meg med å gjennopplive bloggen og bli kvitt alle ødeleggende bakterier... Så fra i dag av skal det svinges og blogges, om ikke hver dag, så i hvertfall oftere håper jeg.. ¨

Vi snakkes i Bloglandia

Nede for telling

Nå har jeg blogget i litt i underkant av tre år, og har trivdes veldig godt med å kunne skildre både tanker og opplevelser. Bloggen ble startet like etter at jeg hadde vært i en bilulykke hvor jeg fikk en så kraftig hjernerystelse at en fortsatt trøbler det til for meg i hverdagen. De første ukene etter ulykken er veldig uklare for meg. Men jeg husker mye hviling, og jeg husker jeg var plaget mye med skriket fra damen som kjørte på meg og blikket hennes i det hun traff. Det kan godt tenkes at blikket var et bilde jeg rekonstruerte i hodet etterpå, for jeg husker ikke ansiktet eller fargen på bilen eller noe som helst, men øynene hennes er fortsatt veldig klart for meg. Uansett var jeg fast bestemt på å ha en gladblogg fra starten (Nå,ja... Litt sutring har det vel kanskje blitt av og til), så bloggen ble en veldig god hjelp til å huske på det positive i hverdagen. Og det ble nesten enda lettere å huske på det positive når jeg begynte å få så mange koselige kommentarer.

Jeg har satt utrolig pris på bloggen min, og da jeg første gang fikk tanken på å legge ned bloggen, skjøv jeg den fra meg og tenkte "tull!". Men tanken har etterhvert samlet med seg flere gode argumenter som "Du kan jo starte den opp på nytt!", "Hvem liker å lese om at du trakk en kopp sukkersøt te for tre år siden? Du skriver bare tull!", "Hva med å lage en ny temablogg?", "litt deilig hadde det vel vært med en pause også?"... og når sant skal sies har dem nesten klart å overtale meg, argumentene altså...
Jeg vil ikke slutte å blogge, men lurer litt på om jeg ikke har fått en liten skrivesperre, og kanskje gjør best i å starte på nytt... Det jeg skriver om her er jo i grunn ikke så spennende å lese om heller, tror jeg..
På den andre siden betyr bloggen en del for meg. Jeg vet jeg kan lagre den, men kjennes likevel så hardt ut å slette hele bloggen...

Så nå lurer jeg litt på om noen der ute har noen gode tips? Skal jeg prøve gjenopplivning, ta en liten pause eller rett og slett slette hele bloggen?

Akkurat nå står alle alternativer som like åpne for meg..

Avsporing

Jeg endte altså opp med en uke ekstra i Norge på grunn av at formen har vært ganske dårlig. Men det at jeg er hjemme i Norge, gjør ikke neste ukes eksamen lengre unna. Jeg har to eksamner som venter, hvorpå den med flest detaljer å huske er biologi.
Så satt jeg her da, og prøvde å flink jente å pugge. Ettersom alt er på engelsk hender det ofte at jeg snubler over ord jeg ikke vet hva betyr, og i takt med at jeg blir mer og mer sliten, blir jeg dårligere og dårligere til å slå opp alle merkelige ord.
I går snublet jeg over ordet "metabolism" og oversatte det i hodet til "metabolisme", uten at det sa meg noe mer. Så jeg stilte spørsmålet om hva det var ut i rommet, i håp om å få svar. Lillebror var kjappest:

"Det er sikkert noe kaldt det!"
"Åh, hvorfor det?"
"Neeeeeei, du vet.... M er jo i grunnen en ganske varm bokstav..."
"Jaha?!"
"Ja, bare hør: Ehmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm"

Det ble ikke gjort mer lekser etter det, og godt var nok det - for klokka hadde nemlig passert 22:30!

God Jul!

Merry Christmas!!

Stor klem / Love from

Catta

Hjemme!

Endelig, for første gang på nesten fire måneder, er jeg hjemme i Norge! Jeg hadde grudd meg masse til selve hjemturen, og når det begynte å snø ble situasjonen temmelig stressende for alle reisende den dagen. Halvparten av togene var avlyst og når jeg kom til flyplassen var alle flyene forsinket og mange avlyst. Jeg satt å fulgte med på tavlene, og så hvordan flyturen min ble mer og mer forsinket... Jeg skal ærlig innrømme at jeg på dette tidspunkt var temmelig nervøs. Lite hjalp det også å se hvordan det ene flyet etter det andre ble avlyst (min tyske venn, J, skulle reise med et fly som ble avlyst, og han måtte bli igjen i England i to ekstra dager, stakkars). Jeg bestemte meg for å gå å kjøpe litt mat og å stresse ned litt, men før jeg rakk å gå til kassen gikk brannalarmen. Så alle måtte ut (eller så langt at man ikke kunne høre alarmen mer), og vente i noe som kjentes ut som en evighet. Men de fant ut av det, og vi kunne returnere til tavlene. Der hadde plutselig dukket opp informasjon om hvilken gate flyet skulle gå fra, og at gaten var i ferd med å bli stengt. Så da var det bare å ta beina fatt. Heldigvis rakk jeg det, og kunne synke sammen i flysetet. Jeg er egentlig livredd for å fly, men på det tidspunktet var jeg så trøtt at jeg tror jeg må ha sovnet kort tid etter take off og våknet ikke før det plinget i "fest setebeltene" ved landingen.
Ved døra i ankomsthallen stod min eldre bror og tok meg i mot med en god klem. Deilig var det også å komme hjem til nattmat og mange gode klemmer fra resten av familien.
Så nå er juleferien i gang for min del :D