Tatt av blesten

Første gang jeg hørte om boka "Tatt av vinden" tenkte jeg at det måtte jommen være et menneske under mye press. Jeg gikk selvfølgelig øyeblikkelig ut i fra at det ikke var ordrett man skulle tolke tittelen. Hvor vidt det stemmer eller ikke aner jeg ikke, da jeg åtte år senere ikke har kommet nærmere boka enn "Tatt av kvinnen" og holdt i permene på den danske oversettelsen av vinden.. Likevel har jeg i det siste fått en veldig god følelse av hva det vil si å bli "Tatt av blesten" uten at blesten, sånn rent praktisk, er en vind. Det kan like gjerne være en menneskemasse på en konsert, et overentusiastisk hjerte under trening eller litt for mye press på skolen. Alt har nemlig hatt den effekten av å sende meg til himmels mentalt, eller snarere i bakken fysisk. Faktum er kanskje at jeg er alt for sen til å søke ly og la skolearbeid, konserten, treningsturen eller orkanen gå sin gang. Faktisk føler jeg ikke en gang jeg har klart å gjøre mitt beste før det enten er over, eller jeg virkelig daler i bakken med et lite elegant brak. Hvorfor er det slik? I grunn burde jeg kanskje prise meg lykkelig over at jeg ikke er en av karakterene og altså kan velge å ikke være med på en slik historie i det hele tatt.. Men på den andre siden... Vil jeg da noen gang få vite hva som egentlig skjer her i livet? Nei, opp og hopp og ut i stormen, mine venner. Så galt burde det aldri være.
Prosjekt for vinterferien; les "Tatt av vinden", den danske oversettelsen.