20 mars 2012

Takk for alt, bloggen

Da jeg opprettet denne bloggen, var det for å holde venner og familie oppdatert om hvordan det gikk etter trafikkulykken og for å kunne se at det gikk framover. Nå, nesten på dagen fem år etter, ser jeg at ting har blitt mye bedre. Å lage en kopp te er ikke lenger en utfordring, og nå har jeg til og med ork til å drikke den også. Jeg kom meg inn på den skolen jeg ville, og jeg fikk et fantastisk år i England. Karakterene henger fortsatt på meg som en poltergeist, men i år har fokuset også fått ligget andre steder. Jeg har hatt min debut på scenen, og har nå fått muligheten til å være med på et par ting videre også, som jeg er veldig takknemlig for. Sophie har dødd i vinter, og etterlatt seg en stor tomhet i huset. Emma, en liten miniatyrvalp, har kommet inn, og gravd ut sin helt egne plass i familien. Jeg har mistet fotfestet. Jeg vet ikke lenger hvor veien framover går, men hodepinen forfølger meg fortsatt, hver eneste dag. Jeg har begynt å, ikke akseptere, men innse, at dette kanskje ikke går den veien jeg hadde håpet. Selv om alle rundt meg sier at hvis man bare beholder håpet, eller er tålmodig så vil alt bli bra, at det ordner seg for snille piker, eller serverer en av de andre klisjeene... Så begynner jeg i grunn å tro at dette ikke er noe jeg kan bli frisk av. Jeg har nå vært syk 1/4 av livet mitt. Det innebærer riktignok bare fem år, så en kan sikkert diskutere perspektivet mitt, og om en begynner å se på det faktum at hadde det gått verre ville jeg kanskje bare hatt femten år totalt i dette livet, kan jeg forstås som direkte utakknemlig. Men sannheten er at jeg begynner å bli sliten. Jeg har vært heldig, og har fått gjort og vært med på mye. Det er kanskje på tide å heller være glad for det, i stedet for å håpe på at alt skal bli bra. Jeg hadde håpet på å kunne avslutte denne bloggen med at alt var bra igjen, og at jeg var 100% Catta og 150% frisk, men, fem år etter ulykken, er det kanskje på tide å innse at ikke alt ordner seg. Det er ikke alt som går bra til slutt, men ting har vært bra på veien. Og med det takker jeg for all hjelp og støtte, alle gode kommentarer, alle sterke historier og alle gode ønsker. Tusen takk for de vennene jeg har fått gjennom bloggen, og tusen takk til de som trofast har fulgt den.
Tusen takk for meg. 

Ingen kommentarer: